De Tause Heltene

Urpremiere 19. august 2016 på Grini – KJØP BILLETTER HER 

Link til kritikk – Aftenposten Mona Levin 

Tema og bakgrunn

Grini ble ferdigstilt i 1939 som kvinnefengsel. Tyskerne gjorde det raskt til sin fangeleir. Svært mange er berørt av historien gjennom slektskap, eller etisk/humanitært eller politisk ståsted. Rundt 20 000 fanger, kvinner, menn, gisler, jødiske og politiske fanger fra 16 års alder og oppover, satt på Grini under 2. Verdenskrig. Krigsfanger representer alltid en stor trussel for fienden, og de er oftest ressurspersoner i motstandskampene. Men de er prisgitt en destruktiv ukontrollerbar ytre faktor. Hvor finner mennesker i slik isolasjon motiv og vilje til å overleve når man er fratatt muligheten til å styre eget liv? Flere av de som satt der, sier at en rekke kunst og kulturrelaterte aktiviteter bidro til å utvikle dem, og gi dem vilje til å overleve. Eksempler som treskjæring, porselensarbeid, foredrag, sang og scenekunst var med på å skapte humor, satire og dermed motstandsvilje. Politisk og religiøs ekstremisme var, og er, årsaken til at mennesker isoleres, da som nå. Det var og er en eksistensiell utfordring for både individet, lokalsamfunnet og det globale samfunnets utvikling. Det er viktig å minne oss om at svært mange nordmenn også var fanger og flyktninger for noen tiår siden. Isolasjonen til tross, klarte fangene på Grini å holde seg oppdatert på situasjonen nasjonalt og internasjonalt. Historien om de tause heltene 1940-1945 har derfor sterk relevans i dag.

 

Scene 15_1600319Scene 14_1600316Scene 10_1600272

 

Foto Egil Scott Synnestvedt

Kunstnerisk mål

Vi ønsker å skape debatt om hvordan ekstremisme påvirker menneskeverdet i praksis. Vi spør: Hva betød mest for å overleve? Hvilke teknikker utviklet man for å kunne kommunisere med hverandre når så mye er forbudt? Det første fangene hørte når de kom dit var; ”Ikke si noe”, ”Ikke bli personlig”, ”Det er spioner her”. Det gjorde isolasjonen verre, at fienden var ”usynlig”. Vi vil belyse hvordan de klarte å kommunisere med tyskerne, hverandre, og med omverdenen fra sin isolasjon. Hva kunst og kultur betød, og betyr, for å overleve når man venter på en usikker dom, kanskje dødsdom, eller at landet skal bli fritt. Ved å speile historien, vil vi minne oss om hva som er viktig når man står overfor en ny frykt- virkelighet og ytringsfriheten trues og kanskje må redefineres.IMG_5103

Stab

Manus: Axel Hellstenius – Instruktør: Bjørn Birch – Musikalsk leder: Kari Stokke

Skuespillere på bildet: Marianne Jonger, Jon Arne Arnseth, Heidi Mikkelsen, Turid Rivertz Vatne, Morten Røhrt, Malin Aakre, Emil Olafsson, Sindre-Benedict Hendriks

Produsent: BærumsSpillet

Referanseliste

DE GLEMTE HELTENE av Axel Hellstenius er basert på:

”Griniboken I”, A. Lange, J. Schreiner (red)

”Fra dag til dag”, Odd Nansen

”Tre år under Kunze”, Joachim Grøgaard

”Englandsfarere”, Sigurd Evensmo

”Tretten taler på Grini”, Francis Bull

”Dager på Grini”, Johan Borgen

”Av nød til seier”, Per Foss

”Brystkaramellene”, Bjørg Fodstad

“Speilbilder”, Lise Børsum

“Sanger fra Grini”, Otto Nilsen

“Norsk Fangeleksikon – Grinifangene”

Generell reseach og intervjuer med gjenlevende fanger, Turid Rivertz Vatne

Linker klikk på: BærumsSpillene på Facebook klikk her 

Publikumsgruppe: fra 16 år.

25-Grinisanger-hele-forsiden012s7YzyG4j9135a-grinientlassung1424090853341_1

Comments are closed.