Spelemann på taket treffer så mange sider av det å være menneske. Tradisjoners makt på godt og vondt. Møte med det man frykter mest. Drømmer som blir knust eller går i oppfyllelse. Til sist; det å måtte rive opp alt og finne nye veier. Det eneste man kunne ta med var tradisjonene. Selv en historie som er rundt 100 år, viser seg å være like aktuell i dag av flere årsaker. Her begynner reisen.
Spelemann på taket spilles utendørs i månedsskiftet august september 2020. Vi følger alle smittevern regler. Når du komer hit til spilleplassen, går du gjennom en sluse av kofferter. For jøder er de et symbol på å være på vakt. Klar til å reise eller flykte på kort varsel. Slik har de levd i århundrer. Livet er en vanskelig balansegang. Derfor balanserer Spelemann på en takrygg som et klart symbol. Det er selve sjelen i historien, i alle symbolene, som kommer til uttrykk gjennom forbindelsen mellom fiolinens toner og danseren som er bindeleddet mellom det vi ser og det vi ikke ser.
Tevje (”der milkhiger” som melkemann heter på jiddish) drømmer. Fordi han lengter, som de fleste av oss gjør. Lengter etter at livet skal være litt enklere. By på sikkerhet og glede. ”Ikke mye – bare litt”, sier Tevje med et skjevt smil til Gud. Han snakker nemlig med Gud hver dag. Tevje er ikke redd for å gå i rette med ham heller. Det er bare ikke så lett når Gud er taus. Eller er han? For etter at Tevje har sunget ”Om eg var ein rik mann”, er resten av historien et slags svar på hans drøm. Her starter alt. Tevje blir utfordret på det meste etter at han har sunget akkurat dette. For Tevje har fem døtre med sin både kloke og sterke Golde. Hver av døtrene utfordrer foreldrene på forskjellige plan. Den første, Tzeitel, handler om kjærlighet. Den andre, Hodel, om å bryte tradisjoner. Den tredje, Chava, om å gifte seg utenfor troen. I den strengeste ortodokse troen betyr det at hun er å anse som død. De to minste er uskyldige tilskuere til forandringene som finner sted. Etter hvert som døtrene vil frigjøre seg og leve egne liv, møter både Tevje og Golde de vanskeligste utfordringene foreldre kan møte. Det går så langt, at de må spørre seg selv om de virkelig elsker hverandre. Det er nemlig bare gjennom kjærligheten man finner nye veier. Slik går Tevje fra å være en lojal ortodoks troende til å bli en mer tidsriktig troende mann, men det koster.
Vi bærer alltid minnene fra fortiden med oss. Den som ikke husker sin historie er dømt til å gjenta den. Å aldri glemme betyr også at man må passe seg for bitterhet. Urettferdighet kan lett forårsake bitterhet. Ingen i Anatevka gjør seg til offer. De reiser seg verdig igjen når urettferdigheten tramper over dem. Slik vi alle må. Det er nok det viktigste budskapet idenne rørende historien om en munter familiefar, som har fem villstyringer til døtre med en Golde som er sterkere enn dem alle til sammen.
Vi bruker Hartvig Kirans nynorske versjon, og vi spiller det hele uten å kutte noe. Jeg er enormt stolt av å ha fått muligheten til å jobbe med Spelemann på taket, og med disse tre teatrene og den utrolige staben som står bak. De viser i sannhet hva dugnad er. Viljen til å skape noe unikt lyser i alles øyne. Så kjære publikum, ta vel imot et stort ensemble, vårt eminente orkester, og husk alle de mange som står bak og har gjort alt dette mulig!
Bjørn Birch – instruktør.
Arbeidstegning av scenografi foran amfiene
