I samarbeid med Axel Hellstenius og BærumsSpillene utvider vi nå kvinnenes historier. Kom og se flere historier i august!
Tema og bakgrunn
Grini ble ferdigstilt i 1939 som kvinnefengsel. Tyskerne gjorde det raskt til sin fangeleir. Svært mange er berørt av historien gjennom slektskap, eller etisk/humanitært eller politisk ståsted. Rundt 20 000 fanger, kvinner, menn, gisler, jødiske og politiske fanger fra 16 års alder og oppover, satt på Grini under 2. Verdenskrig. Krigsfanger representer alltid en stor trussel for fienden, og de er oftest ressurspersoner i motstandskampene. Men de er prisgitt en destruktiv ukontrollerbar ytre faktor. Hvor finner mennesker i slik isolasjon motiv og vilje til å overleve når man er fratatt muligheten til å styre eget liv? Flere av de som satt der, sier at en rekke kunst og kulturrelaterte aktiviteter bidro til å utvikle dem, og gi dem vilje til å overleve. Eksempler som treskjæring, porselensarbeid, foredrag, sang og scenekunst var med på å skapte humor, satire og dermed motstandsvilje. Politisk og religiøs ekstremisme var, og er, årsaken til at mennesker isoleres, da som nå. Det var og er en eksistensiell utfordring for både individet, lokalsamfunnet og det globale samfunnets utvikling. Det er viktig å minne oss om at svært mange nordmenn også var fanger og flyktninger for noen tiår siden. Isolasjonen til tross, klarte fangene på Grini å holde seg oppdatert på situasjonen nasjonalt og internasjonalt. Historien om de tause heltene 1940-1945 har derfor sterk relevans i dag.