Tanker om inspirasjon
Oppdagelsesreise
All kunst, også scenekunst, skaper øyeblikkets opplevelse fordi “brukeren” møter verket der og da. Man kan si at all kunst dermed nyskapende, nettopp fordi den oppleves i øyeblikket, som øyeblikkets kunst. Det skrevne ord, og bildet, blir stående. De er fanget i et øyeblikk av tid, ironisk nok fyltter også det seg med de som opplever det. Det er i kombinasjonen av å være dagsaktuell og kunstnerisk nyskapende i den radikale betydning av ordet, at man best definerer den skapende kunsten; musikken eller teatret, som en levende kunstform. Til og med når man tenker på Shakespeare og Ibsens, på deres liv og dikting, ser man dette som en grunnleggende sannhet.
Scenekunst skapes alltid i et skjæringspunkt der mange kunstformer møtes. Ordet, bildet i form av scenografi – film – video, musikken, dans eller bevegelse smelter sammen i et scenekunst uttrykk. Med mine erfaringer som teatersjef og instruktør, er det umulig ikke å være oppdagelsesreisende når jeg skal realiserer en ny idé. Det være seg i valg av tema, form og iscenesettelse. Det samme gjelder med oppbygning av den skapende staben og i rollebesetning. Riktig person på riktig plass til riktig tid er viktig i jakten på neste suksess, det kan man ikke gjøre alene, kun i samarbeid med andre.
Utforskende arbeidsprosesser er nødvendig, ikke minst fordi det kan å skape nye uttrykksformer. Det er den beste måten å bidra til en stadig modernisering av scenekunsten. Teatret – scenekunsten – må leve aktivt i samtiden. All kunst, også teatrets kunst, dokumenterer og kommenterer alltid sin samtid. Derfor må scenekunsten være seg bevisst sin samtid, og i takt med den. Hvis ikke vil teater som kunstform stivne og bli til en museal kunstform som ikke vil vedkomme noen. Nettopp fordi publikum lever i samtiden, og er mer kravfulle uansett hvor de bor; det være seg i by eller bygd.
Melommenneskelige møter
All kunst har alltid kommentert sin samtid. Teaterkunsten omtales ofte som en hellig størrelse, som skal bidra til erkjennelse, dannelse, og helst gi mulighet for en positiv forvandling for enkeltmennesket. Dermed for samfunnet i sin helhet. Ja, det er store ord. Men alle som arbeider i teatret vet at det er en grunnleggende sannhet, om enn noe bombastisk formulert. Kunst og teatret er et viktig instrument i samfunnsutviklingen. Vi henvender oss til følelsene, og det er der blant annet angsten har sitt sete. Teater på sitt beste, formår med sin kunst å få oss til å se noe eller noen fra innsiden. Sånn skaper teater ett instrument som kan medvirke til å endre både angsten, enkeltmenneskets og samfunnets tenkning.
Tankevekker
Moral og etikk er nært knyttet til menneskets følelsesliv. All kunst henvender seg som regel først til publikums følelser, og deretter får opplevelsen tilgang til tanken. Slik blir kunstnerens oppgave å være tankevekker. Teater kan derfor sies å være medvirkende til å utvide menneskets horisont. Gjennom nye tanker, nye følelser, ny forståelse av å være menneske. Det skjer fordi vi får reflektere over kunsten i frihet. Vi må aldri påtvinges en mening eller en verdinorm. Vi må hele tiden søke bakenfor ordene etter flere uoppdagede virkeligheter. Slik lærer vi mer. Det er teaterarbeiderens privilegium å stå midt i de viktigste øyeblikkene i menneskets liv. Det er det som gjør teater til en kunstform som har levd og utviklet seg fra antikken fram til i dag. I antikken brukte man teater både til dannelse og utdannelse. Den pedagogiske siden av scenekunsten er fortsatt like aktuell. Det er den som plasserer mennesket i fokus. Det er kunsten vi iscenesetter, ikke pedagogikken. Særlig er dette viktig å huske, når publikum vokser og utvikler seg slik de gjør nå med større kunnskap og andre krav til underholdning. Form og innhold er viktig, slik at publikum vil være interessert i å se våre forestillinger, lese våre bøker og lytte til våre konserter. La seg glede over dem, undres over dem, og kanskje utfordres av dem fordi vi bidrar til ettertanke.
Gjenkjennelse
Scenekunst skal skape mellommenneskelige møter. Publikum bør gis mulighet til å gjenkjenne det grunnleggende i seg selv i det de ser på scenen, på lerretet, i boken, bildet eller i musikken. Noen ganger vil innholdet være nytt og ukjent for enkelte, eller for mange, fordi det stadig kommer nye generasjoner til. Slik har vi muligheten til å nå lenger inn i materien, til en dypere forståelse i det å være menneske. Det er en viktig prosess, som er med til å bringe toleranse og respekt videre. En hver innovativ bedrift ser det som sin oppgave å produsere noe som er med til å forbedre menneskers livsvilkår. Det er helt klart at dette også må være teatrets, kulturhusets, bibliotekets, konsertsalens, kinoens eller galleriets oppgave, fordi kunst skal bidra til økt trivsel, forståelse, innsikt og utvikling. Akkurat slik man så på teatret i antikken. Endringen som fant sted på 17 – 1800 tallet, der teaterkunst ble en underholdning for overklassen, har skapt et skille som dessverre har vært opprettholdt til etter 2 verdenskrig. Den endringen vi ser i dag, der scenekunst blir tilgjengelig og aktuell for alle mennesker uansett kulturell bakgrunn, er avgjørende for at ikke bare teater, men all kunst skal overleve og utvikle seg til å bli allemannseie.
Mangfold og det globale
Mennesker flytter mer nå, også fra kontinent til kontinent, og i langt større grad enn tidligere, og av mange grunner. Og mennesker flykter. Det flerkulturelle samfunnet er kommet for å bli. Det kan ikke reverseres. Vi kan akseptere det, og få det til å fungere, men kun hvis vi jobber sammen. Med hensyn til mangfold, og den verden vi alle er del av, blir en stadig dypere respekt for alle mennesker mer påkrevet. De som kommer til vår region, har naturlig nok sitt eget verdisyn og sin egen kultur med. På samme måte har vi som bor her, vår rett til å holde på vår kultur. Men begge kulturer kan kanskje forandres og vokse, uten at vi mister vår særegenhet. Gjennom all kunst blir man litt mer kjent med det ukjente, også det ukjente i oss selv og i våre medmennesker.
Uforutsigbarhet
All kunst, som altså er øyeblikkets kunst, må være uforutsigbar. Det uventede og overraskende er medvirkende til å gi publikum eierskap til teatret, balletten, konserten, utstillingen eller boken. Dermed er også ambisjonen for neste verk skapt. ”De er jo så flinke – det er klart vi må komme tilbake”. Det må være publikums holdning når de forlater et teater, et galleri eller en konsert. Min erfaring er, at uforutsigbarheten fungerer best når den absolutt høyeste kvaliteten er forutsigbar. Uten uforutsigbarhet blir det hele kjedelig. Som eksempel, bør teater være uforutsigbart på mange plan. Blant annet ved å sette sammen kunstnere fra forskjellige stilretninger og med forskjellig erfaringsbakgrunn, i en uventet scenografi og i en form som pirrer fantasi og nysgjerrighet. Publikum er meget raske i sin observasjon av et verk, eller en forestilling. Spesielt barn og unge har forstått et teaterkomplott meget fort. Er fortellerformen kjedelig, melder de seg ut og blir et dårlig publikum i løpet av kort tid. Derfor må vi alltid lete etter nye veier, nye metoder, nye verk. Derfor er all kunst som er uforutsigbar meget mer interessant, fordi den til siste sekund på sitt beste utfordrer både utøver og tilskuer.